Norge er verdensmestere. Les den setningen en gang til.

EAST RUTHERFORD — Rundt midnatt i Oslo begynte kirkeklokkene å ringe, og ingen med myndighet ba dem stoppe. Norge er verdensmestere, og målet som avgjorde tilhørte — selvsagt — Erling Haaland: Ødegaards pasning med utsiden av foten, én berøring for å legge den død, én for å avslutte, i det 106. minuttet av en finale Spania hadde dominert i hver eneste statistikk unntatt den eneste som trykkes i gull.

Ingen mester har noen gang tatt denne veien. Norge ble nummer to i gruppen, og slo deretter ut Elfenbenskysten, Brasil, England, Argentina og Spania — tre av dem etter det 84. minuttet, to i ekstraomganger. Nyland, som åpnet måneden med å redde Bruno Guimarães' straffe, avsluttet den med Yamals siste frispark klemt mot brystet mens klokken døde.

Solbakken ble stående ved kanten av teknisk sone gjennom feiringen, som om han telte spillerne sine. 'I 1938 reiste vi hjem etter én kamp mot de kommende mesterne,' sa han. 'Jeg har tenkt på det laget hele måneden. I kveld er vi de kommende mesterne. Språket har endelig tatt oss igjen.'

Rekordbøkene må redigeres overalt: Norges første finale, første tittel, Haaland som turneringens ansikt — og linjen nordmenn alltid har holdt varm, er trygg for alltid. Fem kamper mot Brasil, aldri slått. Det er verdensmestere som sier det nå.